Blog Image

New Beginning Europe

Teamtur til Serbia

Nyheter Posted on 24 Oct, 2019 10:06

10.-13. oktober 2019, reiste et team fra menigheten ned til Serbia. Teamet bestod av Fred Ruben og Siv Barbro Trøan, Kristine og Gudleik Kragset, Hilde og Knut Tømmerbakk og Edit og Øystein Sandtorv.

Teamet fra Holmestrand.
Novi Sad

Vi reiste til en menighet i Novi Sad, hvor Igor og Danijela Budanov er pastorpar. Menigheten deres heter Crkva Novi Sad, som betyr «menigheten ny spire».
Onsdag kveld hadde Igor samlet menigheten til bønnemøte, hvor vi skulle be for konferansen, som Crkva Novi Sad og Ny Begynnelse Holmestrand arrangerte sammen. Dette var en pastor og lederkonferanse, hvor hensikten var å samle pastorer og ledere til enhet og fellesskap med hverandre, og til å oppmuntre og styrke hver enkelt i hva de selv står i.

Det er ikke så veldig mange år siden krigen var i Serbia, og det kan faktisk fremdeles merkes overalt i samfunnet. For ikke å glemme å nevne det tunge religiøse trykket som lå som en mørk sky over landet.
Pastorer og ledere er ikke veldig godt rustet økonomisk, selv om de jobber hardt. Derfor betalte menigheten Ny Begynnelse konferansen og oppholdet for ca 50 pastorer og ledere under disse dagene. Øystein Sandtorv har vært i Serbia i rundt 20 år, og han gjentok gang på gang at denne konferansen var historisk.

Hotell Norcev

Torsdag reiste vi opp til hotell Norcev, som ligger på fjellet Fruska Gora, som strekker seg mot grensen til øst Kroatia.
Dette hotellet var ikke akkurat oppgradert etter dagens vestlige standard, men nasjonalparken like ved hotellet, var upåklagelig.

Teletårnet

Like ved hotellet stod det et ruvende teletårn, som enda stod med åpne «bombe sår» etter krigen. En påminner som var vond å svelge. Kveldsmøte torsdag kveld, ble et gjennombruddsmøte, hvor de fleste fremmøtte var tydelig berørte av Guds nærvær. Dette lovet godt.
Fredags morgen, frokost og bli kjent. Ikke alle serbere snakker engelsk, og det gikk da på korte hilsninger og « finger språk». Noen prøvde seg stotrende likevel, og var veldig åpne og sulten på omsorg, støtte og kjærlighet.

Møtene på fredag var kjempebra, noen opplevde legemlig helbredelse under lovsangen, andre opplevde å få « ting satt i perspektiv» under talene. Både Øyvind og Knut var i farta, og talte så det gnistret av øynene og regnet fra himmelen.
Fred Ruben, Siv Barbro, Kristine og Gudleik var fremme og ba for hver sine ansvarsområder. Hilde skulle be for kvinnene der, men endte opp med å profetere over kvinnene i nasjonen Serbia isteden. Knut tok ettermøte «enda litt lengre» da han brøt ny mark, og fikk med seg folket i dans og jubel. Mange hadde aldri sett dette før, og gleden var til å ta og føle på. Serbere er et høylydt folk, og selv om møtet var over, forble lydnivået det samme. Nesten overalt hvor man gikk på hotellet, kunne man høre latter og begeistrede utrop fra forfriskede pastorer og ledere.

Knut taler

I Serbia er det sånn, at om du blir frelst og melder deg ut av den ortodokse kirken, blir du ikke lengre sett på som en Serber. Og om en menighet ønsker å bygge et menighetsbygg, må en være veldig kreativ. For å få aksept for dette, må byggets hovedgeskjeft være tenkt som kafe, lager eller annet. Vi hørte historier hvor lokalene var nedbrent, knuste ruter, og på annen måte forsøkt ødelagt. Likevel er dette folk som virkelig mener alvor, og de er mer frimodig og djerve enn mange vi kjenner her i rolige Norge. I pausene satt pastorer og ledere på kryss og tvers og bandt nye bånd sammen og oppmuntret hverandre.
Da konferansen var ferdig på lørdag, kom det flere bort for å takke. Hadde det ikke vært for samtalene i pausene, talene, bønnene, fellesskapet, ja da hadde åket fremdeles lagt tungt på skuldrene, ekteskapet røket, menigheten lidd skipbrudd, var blant de tilbakemeldingene vi fikk. Da er det lett å gi Gud ære, dette kunne ikke vi ha klart.

Teamet med pastorparet

Søndag var vi tilbake i Novi Sad, og formiddagen hadde pastorparet Igor og Danijela ønske om å få bruke tid sammen med teamet alene. Været var nydelig og det var godt og varmt. Da vi ventet på at de skulle plukke oss opp, sier DHÅ til Knut at vi skulle på festningen i Novi Sad, så kom Fred Ruben og spurte om vi kunne ta oss en tur til festningen, like etter kom Igor og foreslo festningen. Vi kunne dermed se og forstå at også formiddagen var planlagt av DHÅ, og vi fikk bedt for byen og betjent pastorparet Igor og Danijela. På kvelden skulle vi delta på møte i Crkva Novi Sad, hos Igor og Danijela. Gudleik takket for oss, på vegne av teamet, Siv Barbro overleverte tegninger fra barna i Norge til barna i Novi Sad, og ba for barnearbeidet i menigheten. Knut delte et mektig syn han fikk, og dette var en bekreftelse for både oss og for hele menigheten. Danijela hadde spurt tidligere på dagen om vi kunne be for kvinnene, for de var veldig slitne, og fikk ikke så ofte anledning til å bli bedt for. Så vi tre jenter fra Norge ba for dem alle, og mange av dem ble skikkelig møtt og fikk profetiske tiltaler rett inn i liv og situasjon.

Etter møte spiste vi pizza sammen med menigheten. Det var et myldrende liv, og mange kom for å dele det de hadde opplevd. Noen ble så ivrige, at de hadde med seg noen som kunne tolke litt for dem. Takknemlig for at de hadde funnet søsken fra Norge, som kunne stå sammen med dem, ikke over dem, det betydde mer enn vi klarte å forestille oss. Tårevåte ansikter, med smil om munn, hånden på hjerte og gode bamseklemmer, ja det var tydelige signaler på hva de prøvde å si.
Hilsen fra menigheten Crkva Novi Sad til menigheten Ny Begynnelse lød sånn: “Hilse hele menigheten og si tusen takk, for vi kjenner at HELE menigheten står bak dette”.



Sommerkonferanse 2019

Menigheten Ny Begynnelse Posted on 17 Jun, 2019 11:43

Etter intense forberedelser, planlegging, snekring, rydding, vasking, øvelser, rigging av TV-utstyr osv. er plutselig konferansen over! Dagene gikk veldig fort, og var veldig intense. Vi er så takknemlig for at sommerkonferansen ble en festreise!

Takk til alle gjester fra utlandet, alle medarbeidere som stod på under konferansen, både menighetens folk og folk som var med fra andre steder. Alle like viktig, synlig eller ikke synlig. Alle er vi vel også enige i, at vi var velsignet med været under konferansen. Lørdag var det opphold, litt sol og god temperatur. Perfekt for grill og hygge ute.

Tema for konferansen, var «Med hjerte for Europa». Vi opplevde virkelig at Gud bekreftet at Han vil reise opp en base i Holmestrand, som vil berøre nasjonen vår og nasjonene i Europa. Som ung menighet, har Gud plassert oss i en «vektklasse» som er langt større enn hva en normalt ville vente seg. Steve Thomas brukte dette bilde, om vektklasser i bokseringen, og sa han opplevde at det var Gud som hadde satt oss i denne posisjonen. Vi var så takknemlig for å kunne ha med oss en moden apostel og far, med over 45 år i tjeneste.

Vi vil også nevne at David Buck Hudson, som har stått med oss i mange år, brakte både humor, og et fokus på at alt kommer ut fra en relasjon med Gud.
Vi vil også takke «Gott 24» TV, for at de sendte konferansen direkte i Tyskland. Allerede første kvelden, var det over 1000 seere, bare fra Tyskland!

Kort kan det nevnes at konferansen ble streamet på tysk, fransk, engelsk og norsk. Vi legger ved noen bilder fra konferansen, og ønsker dere alle en riktig god sommer!


Hilde og Knut



Lenge siden sist

Menigheten Ny Begynnelse Posted on 23 May, 2019 11:44

Det er lenge siden bloggen har vært oppdatert nå, men det har sin forklaring. Det er forandringer på både menigheten og privat banehalvdel. Knut og jeg har solgt huset vårt, og kjøpt et mindre hus i Holmestrand. Vi forbereder oss for en tid hvor hus og hage må «klare seg selv», fordi det blir mye i menigheten og etterhvert TV-arbeid.
Midt i flytting privat, flyttet også Kanal 10 Norge ut av lokalene, og planlegging av oppussing kunne finne sted. Etterhvert befant vi oss midt i en skvis, med riving og bygging både i menighet og hjemme. Men oi oi oi, det blir vakkert i menigheten! Stor og god scene for lovsangere og musikere. Ja, den er så stor, at det nesten føltes litt voldsomt! Flagg fra Tyskland, Frankrike, England, Serbia, Kroatia, USA og Sverige er kjøpt inn (Israel og Norge hadde vi fra før). Vi gjør ære på våre gjester som kommer på Sommerkonferansen, de skal føle seg hjemme. Teknikk, lys etc. skal også bli oppgradert. Stoler er bestilt, men ved en feil, fikk vi ikke hva lovet var. Derfor låner vi noen stoler inntil videre, og håper at de rette stolene dukker opp til Sommerkonferansen vår.

17. mai
I år valgte vi å engasjere medlemmer fra menigheten til å ordne med 17. mai festen. Ruth Johanna ordnet, og 17. mai ble det. Heldige med været som vi var, satt vi ute og grillet, spiste kaker og drakk kaffe. Barna lekte og hadde det koselig. Karen Therese hadde 17. mai appell og Joel tok frem gitaren og dro med seg alle på 17. mai sanger.

18. mai
Vi er ikke helt i mål med lokalet enda, men valgte å holde en innvielsesfest av storsalen og resten av lokalitetene. Etter å ha inntatt et godt måltid, holdt Knut en liten apell om Salomos innvielse av tempelet. Etterpå dannet vi en lang rekke, hvor vi vaiet med alle flaggene og gikk som i et tog gjennom hele lokalet vårt. Vi salvet og ba for alle rom, og innviet lokalitetene til vår Gud og Hans planer.


19. mai
Moses og Belinda har slitt gjennom flere år med å få oppholdstillatelse for Moses. Vi hadde håpet i det lengste at han, denne gangen, skulle få saken sin gjennom. Dessverre fikk han avslag, og i kjent uforståelig stil. I de årene de har kjempet, har de kjempet i det stille. Men nå var det på tide å rope det ut fra hustakene! Det kjennes både urettferdig og vondt, men både Belinda, Moses og deres barn, er sterke og setter sitt håp til Gud. På søndagsmøte den 19. mai, valgte vi i samarbeid med Belinda og Moses, å dele dette med alle tilstedeværende, og å legge informasjon ut på Facebook. Vi startet en innsamlingsaksjon, fordi vi ønsker å hjelpe dem økonomisk.
Siden Belinda er den eneste som kan ha inntekt, av dem to, blir det ekstra tungt å samle inn de ekstra midlene som trengs. Flybilletter, søknader etc. kommer på ca 20.000,- Allerede i skrivende stund, er det kommet inn ca.12.000,- Vi opplever at Moses helhjertet har stått med i menigheten når han har vært i Norge, og han er veldig dyktig med pc etc. Han er veldig glad i å ta i et tak, og vi trenger han i det arbeidet som nå vokser frem. Vi tror at Moses kommer hjem til Norge igjen, fortere enn vi aner. Advokat er satt på saken, og det vi må gjøre, er å be!

Menigheten vokser og vokser, og midt iblant oss, er det flere forkynnergaver. Det er vi så glad og takknemlig for. For jo flere vi er, jo større variasjon blir «kosten». Det er veldig gøy å fylle opp kalenderen vår, og vi merker en oppdrift og optimisme blant folket.
Vi har også flere konferanser i løpet av høsten, med blant annet Sam Hinn (Benny Hinns bror). Han er en pastor, som har gått gjennom mye, og har mye visdom å gi. Han er en relasjonsbygger. Så kommer Tom Bedford, fra Freshno California. En veldig klar og tydelig profet. Sammen med han, kommer også David Hudson. Denne helgen blir fryktelig spennende!

Men først skal vi altså «forsere oss gjennom» årets store begivenhet. Sommerkonferansen! Wow! Steve og Lorraine Thomas, David Buck Hudson, Knut og jeg. Så får vi «Gott24», den tyske kristne web-TV kanalen på besøk, som sender konferansen ut i hele Tyskland, dubbet til Tysk. Vi får også besøk fra Serbia og Frankrike, og de får tolk. Ønsker du mer informasjon om tider etc. for konferansen? Ja, da kan du gå inn på «menigheten» eller se under «hva som skjer» på hjemmesiden vår.

Vi ønsker dere alle en velsignet forsommer. Å gå med Gud er spennende!

Hilde



Et nytt år

Menigheten Ny Begynnelse Posted on 25 Jan, 2019 11:37

Hei, hei!

Vi skriver 25. januar 2019, og det er en måned siden juleribba var vel fortært og julefreden senka seg i de tusen hjem. Du verden, hvor har disse dagene blitt av? Det er vel sånn livet er da, det passerer i gjøremål, takksigelser bønner, bekymringer, bønner og takksigelser. Men – iallefall så ønsker vi i NB alle lesere av bloggen et velsigna godt nytt år! Og for en start på året!? Vi er målløse i beundring av hva Gud gjør i Holmestrand! Ja nettopp. Og det like foran våre øyne. Vi hadde vår årlige nyttårskonferanse 4.-6. januar med profeten David “Buck” Hudson. Han ble tolket av eminente Arild Kopperud og Tore Kransberg. I forkant av konferansen har vår pastor Knut søkt og bedt til Gud og fått at 2019 skal være menighetens år! Etter år med prøvelser var det fantastisk gledelig å få en slik oppmuntring fra Gud! Buck fikk det slik at dette er året av gjenopprettelse i relasjoner, alt som er gått tapt – det vil Gud finne og gi det tilbake til sine, halleluja! Det er jo stort å glede seg over.

Videre er det året av gjenopprettelse for at Guds plan for folk og menighet skal komme inn i Hans plan og hensikt. Buck viste spesielt til Apg. 3:19-21 og essensen er å leve i frelse, omvendelse og fornyelse. Videre talte Buck rundt Matt. 49:28-30. Vi arbeider sammen med Gud og er aktive i å formidle tro. Når Gud er i oss, kan dette forløse helbredelse, frelse og utfrielse. Buck viste til mange skriftsteder (jeg tar de ikke med her), men han snakket videre om vekkelse som en bevegelse, og at Gud kommer. I dette skal vi tjene hverandre og samfunnet og være formidlere av vekkelse og frelse. Vi ble minnet på at vi er vinnere – vi er mer enn seirende for Jesus har vunnet over verden, og at i denne gjenopprettelsen/fornyelsen vil vi ha en bedre kvalitet enn det har vært tidligere. I konferansens dag 2 talte Buck om Israel – Kongeriket og Menigheten. Et stort og viktig tema der Jesus er Konge, vi har bare 1 Konge, Israel er menigheten og menigheten er den «universale kroppen» av mennesker som tror på Jesus. Vi skal forkynne og formidle Kongeriket og gjøre Jesus kjent og synlig i våre liv.

Det var fulle hus hver kveld og vi var overmåte forundra og glade over så herlig og livgivende forkynnelse og ikke minst lovsangen som tonet ut i salen. Vi tenkte i grunn at søndagen – da blir det vel mindre folk for da har jo folk møter i sine respektive menigheter – men vi må bare si at det ble fullt på søndagsmøtet også. Denne dagen skulle vi ha fellesskapsmåltid, eller nattverdsmåltid som det også kalles. Vi måtte fylle på og fylle på med småbeger og heldigvis hadde vi et helt brød til formålet. Det var en veldig fin og verdig stund! Det er rett og godt å feire og minnes det Jesus gjorde for oss, mens vi venter på at Han skal komme tilbake!

Knut ble natt til søndagsmøtet minnet om Elia og enken og det mirakel Gud gjorde da krukkene ble satt fram. Ref. 1. Kong. 17:8-16. Vi satte fram 7 tomme krukker. Tanken på dette var at de skulle synliggjøre behov som menigheten har for å «bygge huset» og sette det i stand for å kunne gjøre Gudstjeneste på en god måte. En av krukkene våre var dåpbasseng – ett i glassfiber og egnet til formålet. Prislappen var kr. 49.000,- Vel Gud er så god imot oss, og pengene kom inn i søndagsmøtet til bassenget. Takk gode Gud for forsørgelse og velsignelser! Må Gud velsigne rikelig tilbake og at det blir mange døpte som en frukt i arbeidet!

Videre ble en annen krukke for stoler satt fram, i skrivende stund er det bestilt 200 stoler, og nå er over 50% summen kommet inn. De neste kollekter går øremerket til nye stoler. Ellers har vi krukker for brannanlegg og ventilasjonsanlegg. Vi har tro for at Gud er med og forsørger også dette, halleluja! Ikke nok med det, vi tok også opp 3 nye medlemmer på dette søndagsmøtet. Velkommen til dem det gjelder! Denne dagen talte Buck om å være en profetisk menighet ledet av DHÅ – der vi demonstrerer og viser Åndens liv til verden. Vi samarbeider med DHÅ i gavene og vil ha innvirkning i folks liv. Vi trenger de 5-foldige gavene og være utrustet i disse.

Ei spesiell tid for menigheten er dette! Tross at vi har vært i gjennom en prøvelsens tid – har dette medført en styrke og et samhold i menigheten. Vi kjenner at det ligger noe fruktbart foran oss. Vi ser fram til at lokalene kommer på våre hender og at arbeidet kan gå frem i stor fart og styrke! Samtidig velsigner vi Kanal10’s utgang av lokalene og i deres videre arbeid.

Vi har flere som har meldt seg inn i menigheten etter nyttårskonferansen og disse vil bli «tatt opp» med det første. Da tar vi de frem på søndagsmøtet og ber for dem og velsigner de inn i fellesskapet. Vi er en dynamisk menighet i stadig utvikling – og vil følge Den Hellige Ånd og stå på Ordet! Bønneskolen/bønnemøtene går hver onsdag kveld! De er til stor velsignelse, og vi ser utvikling i arbeidet. Stor er Guds favør over oss! Vi har også fått planene for bruksendring godkjent fra Holmestrand kommune. Så når endringer er gjort i henhold til godkjent plan kan vi få godkjennelse fra industribygg til forsamlingslokale, halleluja! Ja, det er virkelig mye å prise Gud for! Vi er i siget og ser framover og jobber med vår frelse!

Hilde talte sist søndag om å vandre med Gud og viste blant annet til David og hans helter. Der er en tid av forberedelse fra en profeti er talt til det som er talt om faktisk er der. David ble salvet til konge da han fortsatt var en ung sauegjeter. Det tok en god tid før han ble konge – en mann etter Guds hjerte. I forberedelsestiden bygde han karakter og erfaring og visdom, som gjorde han skikket til å bli konge. For oss i dag jobber vi med frelsen og søker Gud i DHÅ med omvendelse og innvielse og fornyelse for å kunne stå i det som Herren har for oss. Lykke til med din del! Jeg må jobbe med min del, og sammen er vi dynamitt!

Vel, dette er mitt første blogginnlegg ever, man må jo begynne et sted. I dag er det fredag og praktisk talt helg, vi ses nok til søndag, vel møtt!

Blessings
Kristine



God Jul

Menigheten Ny Begynnelse Posted on 27 Dec, 2018 12:14

Travelt, travelt, travelt. Så mye som må gjøres. Prøysen klarte å fange julestresset på sin egen varme og humoristiske måte for mange år siden, da han skrev Julekveldsvisa; “Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved”. Ja, det er visst mye som skal klaffe, før julekvelden setter inn, men så liker vi stemningen det hele bærer med seg. En stemning vi har skapt rundt oss, av varme og glede.
Jeg elsker denne tiden på året, fordi jeg har gode minner selv. Lysene vi omgir oss med, fargene som skaper varme og at vi har tid til litt mer hygge enn ellers. Er dette en menneskeskapt tradisjon? Ja, vi minnes Jesu fødsel, men må ærlig si, at vi her i Norden ikke feirer annet enn en tradisjon.

Kjøpepresset øker år for år, og jeg våger ikke tenke tanken engang, på hvordan fattige familier må slite med et slikt press. Hvordan barna har det når de møter opp igjen på skolen, og forteller stolt om deres hjertevarme gaver, som LANGT ifra tilfredsstiller dagens standard. Huff, verden.
I flere år, har vi støttet Kirkens Bymisjon, med å dele ut middager til trengende. Men aldri vært tilstedet selv. Vår datter og jeg plukket en ønskelapp fra et juletre, med ønske fra ett barn. Kjøpte gaven og leverte den inn dit den skulle. Og nå visste vi at to barn ville få ønsket sitt oppfylt.

Kjøper vi oss ut av vår dårlige samvittighet? Eller er det våre hjerter som beveger oss i en retning som Faderen selv elsker?
Ikke alle elsker denne tiden, men i stedet for å ta på oss “sekk og aske” og sørge med alle sørgende (hvilket ikke hjelper stort) kan vi hente styrke i fellesskapet vi har, og la Jesus få vise oss hvordan vi kan gjøre denne tiden enda mer inkluderende for andre. Julen kan bli en tid, hvor vi viser vårt sanne hjertelag, hvor vi strekker oss lengre, for å vise andre at alle har samme verdi. Den største gaven av alle, er like ufortjent for alle. Uansett om en er rik eller fattig. Jesus, den største gaven vi noen gang har fått, kan deles overalt, uansett tid og sted. Den største verdi, et menneske noengang kan oppleve. Julens budskap handler ikke bare om Jesu fødsel, men henger sammen med påsken, hvor Han gav sitt liv – og stod opp igjen!

Det mektige her, er at Han gjorde det for deg og meg. Da blir sitatet mitt fra apostlenes gjerninger kap. 3 vers 6: “Men Peter sa: «sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg”. Det kan vi alle si, som er frelst. Vi kommer kanskje til kort økonomisk, men den største rikdommen er hva vi selv har fått: Jesus! Vær generøs, del Jesus med alle du møter. DET er julens budskap!

Vi nærmer oss også et nytt år – 2019 står for døren. Et år av “ny begynnelse”. Blanke ark. Hva har bibelen sagt om det som ligger bak? Jo, at det ligger bak. At vi skal glemme det som ligger bak oss. Vi kan ikke gjøre noe med vår fortid, men kan gjøre desto mer for vår fremtid. Vi kan forme fremtiden vår, sammen med Jesus. Han har ikke sagt at det er lett, men Han har jammen sagt at Han skal gå sammen med oss. Han har sagt det så sterkt at Han slipper oss ikke og svikter oss ikke! Hva frykter vi da? Nei, la oss sammen våge “å gå ut av båten”. Gå ut av det såkalte “trygge og bekvemme” og bevege oss ut i det spennende ukjente, sammen med Jesus. Han venter på oss. Han vil at vi skal rette vårt fokus mot Han. Stirrer vi på omstendighetene rundt oss, på hvem vi er, hva vi kan få til, så mister vi motet. Retter vi blikket derimot mot vår Frelser og Herre, Jesus, da blir det umulige mulig, og vi får oppleve spennende hverdager og helligdager med Gud selv.

Jeg oppfordrer deg på det sterkeste, om å “gå ut av båten” på HANS befaling! 2019 kan bli et år hvor eventyr med Jesus kan bli en virkelighet. Ved enden av 2019 kan du snu deg og si at du gjorde en forandring, gjennom å gjøre Hans vilje. Året 2019 kan være et år hvor du “skriver historie”, for ingenting er umulig for Gud!

Vel overstått jul, og vi ønsker deg et velsignet og spennende godt nytt år! Gud velsigne deg og utfordre deg.

Hilde T.



Gjesteblogg – Solfrid B. Jepsen

Gjesteinnlegg Posted on 10 Nov, 2018 19:53

Her er en blogg skrevet av vår kjære Solfrid B. Jepsen. Hun er i en reisende tjeneste og reiser blant annet mye i nord. Her kommer litt tanker fra hennes siste tur.

ETTERDØNNINGER

Det er onsdag morgen og jeg sitter og tenker over hva som skjedde sist helg. Ballangen. “Helg med Solfrid og gjengen”, kalles disse helgene på Elim pinsekirke i Ballangen kommune.
Vi pleier å ha fire slike helger i året der folk kommer fra alle kanter av landet uavhengig av menighetstilknytning. En landingsplass for Guds nærvær.

På vei inn i helgen er det alltid litt ekstra spenning; Hvem kommer inn døra? Hvordan vil de være når helgen er omme? For de fleste som kommer dit med rett hjerteinnstilling, reiser derfra med drastisk forvandling. Sånn er det bare.
På Elim i Ballangen er det ikke lov å ta bilder, eller streame live på Facebook. Det står et kamera i et hjørne og tar opp forkynnelsen, men dette slås av når ettermøtet begynner. Det som Gud gjør i møte med sine, er hellig. Det skal bevares hellig. Dette er ikke underholdning, det er alvorlig. Det handler om forvandlede liv som blir istand til å forvandle andres liv med evangeliet. Så derfor, ingen detaljer med navn og bilde. Men å fortelle om alle hans velgjerninger; Altså Jesu sine gjerninger, i blant oss, det bør vi og det skal vi.

På fredagen startet vi med bønnering som vi vanligvis gjør, og straks kjente vi Guds nærvær slå ned i oss. Allerede før selve møtet var i gang, ble flere møtt av Den Hellige Ånd. Det var fryd og glede, tårer, latter, frydefulle smil og så kom det et budskap som virkelig berørte sterkt. Den som virkelig ble rørt til det innerste, var en vakker dame med muslimsk bakgrunn. Jesus øste sin kjærlighet over henne og hun var nok litt overrumplet over Hans nærvær.

Helgen ble fylt av Jesu kjærlighetserklæringer gjennom hele helgen. Flere mottok fysiske helbredelser. Dype sår og traumer smeltet bort. Folk fikk syner, drømmer, forløsning. Flere fikk satt i gang eller forsterket nådegavene i livet sitt. Det ble et salig og hellig kaos, og på vitnemøtet søndag formiddag nærmest løp de frem for å vitne om hva Jesus hadde møtt dem med denne helgen. I en og en halv time gav folk ære til Gud – nesten alle var oppe. De som ikke var oppe, var såpass sterkt berørt at de ikke klarte rett og slett. Det er sterkt å bare sitte å nyte vitnesbyrdene om konkrete hendelser på bare noen få timer i Guds nærvær.

En slik helg består av til sammen fem møter. Så mandags morgning er vi rimelig svimeslåtte. Lykkelige og slitne og regner møtehelgen som over. Men så; Det lyder et rop fra oppe i gangen. “Solfrid! Kom opp hit!” Jeg er trøtt og småsliten og lite villig til å flytte på meg. Så et mer bestemt rop om at jeg måtte komme. Hva i alle dager kan være så viktig nå på morgningen?
Jeg kommer opp, runder hjørnet og finner til min store forskrekkelse, en svært så kjær “broder” som har vært med oss oppover. Han sitter og ser på meg, ute av stand til å bevege seg utifra stolen. Jeg får vite av de andre som står der hva som har skjedd. Han skulle bare bøye seg ned og ta på sko eller tøfler (har glemt hva) og der kom låsning i bekkenet. Låsning! Fra bak på hofta og fram i lysken. Krise, med andre ord.
Dette har skjedd før. Flere ganger. Erfaringene fortelles meg i detalj. Hvordan de har måttet forflytte ham på flatseng til nærmeste kiropraktor. Krykker i dagevis. Grusomme smerter og alt annet som hører med. Han var for lengst igang med å gruble på hvordan i alle dager han skulle komme seg inn i en bil, videre til flyplassen, inn i et fly osv. Ja, du som leser skjønner tegninga.
Jeg kjenner at her trengs det forsterkninger, så jeg ber dem om å hente Bjørn. Min flotte ektemann som er en sterk mann i bønn. Sammen er han og jeg koblet sterkt opp i forbønn spesielt for syke. De andre som er det er også helt på linje. Vi er fem stykker som løfter troen vår og så skjer det som ikke skulle være mulig i det menneskelige; Han reiser seg – ikke vondt. Han prøver å røre på seg, først forsiktig. Så med mer mot, flytter han på bena. Bjørn sier; “etter tjue skritt er du helt fin”. Tjue lange fine skritt telles høyt idet han langer ut. Miraklet er et faktum! Gud har gjort det igjen! Dette skulle ikke være mulig, sier sønnen til han som ble frisk. Vi har jo sett dette gang på gang, og nå er han igang på noen minutter. Vi er alle overlykkelige over hvordan Jesus briljerer. Og det ble jubel i kjelleren der vår kjære “broder” kommer ned trappa og beveger seg fritt i lokalet. De sto jo også med i bønn der nede mens vi var i gang oppe. Nå ser de bønnesvaret sette seg fornøyd ned og spise frokost.

En takknemlig predikant står igjen øverst i trappa og kjenner på gledestårene over enda et vitnesbyrd om hvor god Gud er med oss.

SBJ
www.solfridjepsen.no



Forandring

Menigheten Ny Begynnelse Posted on 30 Oct, 2018 17:26

Ordspr. 16:3 “Overlat hele ditt verk til Herren,så skal dine planer lykkes”.

I skrivende stund, sitter jeg og ser ut av vinduet. Jeg kan ikke annet enn å si at tilstanden ute, med sludd, slaps og vanskelige kjøreforhold, minner meg om tingenes tilstand i lokalet vårt for tiden. 😉 Som de fleste har fått med seg nå, og som det er opplyst om på møte, handler det om store forandringer på huset.

Kanal 10, med Øyvind Rygg i spissen, har brutt mot alt som han tidligere har sagt, og valgt å flytte hele produksjonen tilbake til Bjerke og Oslo. Dette er et valg vi ikke kan påvirke. Et “øyeblikk” der, kjente vi at bølgene ble høye, og tankene mange. Helt til Jesus atter en gang kom “gående på bølgene” og åpnet våre øyne slik at vi kunne se forbi “uværet”. Det gjorde at vi skimtet land på andre siden – løfteslandet.

Hva hadde Gud talt om? Hvilken visjon har Gud gitt menigheten? Ordspr. 16:9 “I hjertet planlegger mannen sin ferd, men Herren styrer hans gang.”

Det ble klart for oss, at Kanal 10 opptok for mye av vårt fokus. Vi har hele tiden vært klar på at Kanal 10 er vår jobb, og menigheten vårt kall. Likevel har Kanal 10 fått 80 prosent av Knut sin tid, og 40 prosent av min tid. (Prosentene står på arbeidskontrakten, men i virkeligheten har det ofte krevd mer enn 100% av oss begge). Gud talte tydelig til Knut her om dagen, at visjonen for NB var viktig, og at det var på tide at vi prioriterte denne fremfor alt annet. Ja, klart vi må ha inntekt vi som alle andre, men vårt fokus må være enda mer rettet mot visjonen for NB i tiden fremover.

Vi har kjent på dette en tid, og har som de fleste vet, satt huset vårt for salg. Dette fordi vi ønsker å bruke mindre tid på eget hus, og mer tid på Guds Hus. Vi omstrukturerer og omprioriterer, og er fullstendig klar over at ting tar tid. Huset vårt er ikke solgt enda, og vi kjenner det er kamp. Likevel kjenner vi fred i vårt hjerte, hvor bestemmelsen er tatt.

Det står i 5. Mosebok 28:6 “Velsignet være du når du kommer inn, og velsignet når du går ut!” Hvilket betyr at vi velsigner Kanal 10 i sin videre vandring. Å velsigne betyr likevel ikke at vi nødvendigvis er enig. Det betyr bare at vi ber Herren holde sin hånd over, til ledelse og visdom. Og det ber vi med helt hjerte.

Videre vil jeg løfte frem det praktiske arbeidet i menigheten, hvor frivillige har stått på for å gjøre lokalitetene våre enda finere. Hvilket hjertelag og hvilket pågangsmot de har vist. Det har vært et krevende arbeid med flislegging spesielt, men også mye “pirk” med maling av vinduer. Det gjenstår litt arbeid med å male vegger i kafeteria, men det blir veldig fint.

På grunn av helsen, flytter Lydia Morland tilbake til Bergen. Hun var på sitt siste møte 28. oktober, men sier hun ikke vil melde seg ut. Hun vil gjerne be for menigheten videre, og kjenner det som sin familie. Vi velsignet henne og ba for henne på møtet.

Vi er en Antiokia menighet, en sendebase. Hvilket betyr at vi må venne oss til å sende ut mennesker til andre steder. Her kan mennesker komme for å bli oppbygget, trent, satt i stand, for så å bli sendt ut i det som Gud har lagt på deres hjerte. Kanskje sendes en ut til nærområdet? Eller kanskje andre siden av kloden? Hva vet vi? Det er Gud som har kontroll.

Nettopp det siste her, om at Gud har kontroll, ønsker jeg å avslutte innlegget her med. Gud er fantastisk, Han er en kjærlig Far. Han har den hele og fullstendige oversikt over alle ting. Derfor er det viktig at vi arbeider på vår relasjon til Han, så vi får et nært og godt fellesskap. Et nært intimt vennskap gjør det lettere å høre og se hva Hans vilje er.

Hilser menigheten med Rom. 12:9-15 “La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.”

Hilde



Vi går dypere

Menigheten Ny Begynnelse Posted on 01 Oct, 2018 22:13

Nå sitter vi å tenker tilbake på sommerkonferansen og Revival House Prophetic og det er lett å innrømme at vi blir ydmyke ved tanken. Vi sier vi bygger Guds menighet, og vi mener det. Vi drømmer om at Hans vilje skal skje. Likevel blir vi rørt, ydmyk og veldig glad over å få slike bekreftelser som vi har fått over menigheten i sommer og tidlig høst. Undervisningen som ble levert, er IKKE bestilt. Vi må si at vi ble veldig oppmuntret da vi hørte undervisningen, for vi forstod at dette var en bekreftelse på at vi har gått i riktig retning, og beveget oss i strømmen av hva Gud ønsker å si til sin menighet i dag.

Under Revival House Prophetic ble det også profetert om at menigheten skulle “gå dypere” og vokse mer. Dette er gledelig, fordi vi alle ønsker å gå dypere og lengre med Gud, men det er også en utfordring i vente.

Denne høsten kommer det forandringer i flere av oppgavene på huset. Flere involverer seg i arbeidet som det er å bygge Guds menighet. Forandringer er bra, og med et navn som “Ny Begynnelse” har vi også noe å leve opp til 🙂 Hvilken fryd og hvilken glede.
Rett over nyåret 2018 fikk Knut dette: “alle ut i aktivitet”. Vi må si at om ikke alle, så har veldig mange begynt å bevege på seg. Utfordringer for mange, men også veldig gode tilbakemeldinger. Det er når vi setter oss i bevegelse, at vi virkelig begynner å merke det potensiale Gud har lagt ned i oss. Når vi gir ut det vi selv har fått, begynner det indre livet å pulsere mer. Dette starter en prosess i oss, som gjør at vi vil enda mer for Gud. Strømmen har begynt å bevege seg, og vi kaster oss ut i det, lykkelig uvitende om hvem, hva, hvor det bærer. Vi må bare gjøre som Gud har sagt: Stole på Han.

Fil.1:6 “Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag”.

Som dere ser, har vi fått oss en ny oppdatert hjemmeside. Karina Angell-Petersen har gjort alt arbeidet, og er den som setter inn og bytter ut, ja holder liv i hjemmesiden vår. Nå har vi fått noe nytt, og det er bloggen her. Her kommer vi til å blogge litt om hva som skjer, har skjedd eller tanker vi bærer på ang. arbeidet. Følg med på denne, og kom gjerne med innspill, om dere har noen.

Til slutt vil jeg be dere, kjære venner, at dere i løpet av denne høsten, ber ekstra for menigheten. Vi går inn i en tid nå, som kanskje kan være litt utfordrende. Vi er ikke opptatt av hvor mange vi er i en protokoll, men vi er opptatt av hver enkelt i familien, og ønsker at alle skal ha det godt og være ved godt mot. I alle ting gir vi Gud ære, det er Hans menighet vi er. Sammen står vi skulder ved skulder, og vi ønsker å ære Gud med våre liv.

Hilde



Next »